Artikkelside

Bokmålsordboka

mølle

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen møllemøllenmøllermøllene
hunkjønnei/en møllemølla

Opphav

norrønt mylna, av senlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; beslektet med male (1

Betydning og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der en knuser eller maler noe, særlig korn;
  2. maskin som omgjør en form for arbeid eller energi til en annen form
  3. et slags brettspill;

Faste uttrykk

  • den som kommer først til mølla, får først malt
    den som er først ute, får noe først;
    det har fordeler å være først ute
  • først til mølla
    brukt for å si at den som er først ute, får noe først;
    jamfør den som kommer først til mølla, får først malt
    • for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
  • få vann på mølla
    få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før;
    bli ivrig