Bokmålsordboka
mølle
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mølle | møllen | møller | møllene |
| hunkjønn | ei/en mølle | mølla | ||
Opphav
norrønt mylna, av senlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; beslektet med male (1Betydning og bruk
- (fabrikk)anlegg der en knuser eller maler noe, særlig korn;
- som etterledd i ord som
- papirmølle
- valsemølle
- maskin som omgjør en form for arbeid eller energi til en annen form
- som etterledd i ord som
- tredemølle
- vindmølle
- et slags brettspill;
Faste uttrykk
- den som kommer først til mølla, får først maltden som er først ute, får noe først;
det har fordeler å være først ute - først til møllabrukt for å si at den som er først ute, får noe først;
jamfør den som kommer først til mølla, får først malt- for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
- få vann på møllafå stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før;
bli ivrig