Bokmålsordboka
myse 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en myse | mysen | myser | mysene |
| hunkjønn | ei/en myse | mysa | ||
Opphav
norrønt mysa; beslektet med latin miscere ‘blande’Betydning og bruk
del av melka som blir igjen når ostestoffet er utskilt