Artikkelside

Bokmålsordboka

myr

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen myrmyrenmyrermyrene
hunkjønnei/en myrmyra

Opphav

norrønt mýrr; beslektet med mose (1

Betydning og bruk

fuktig og flatt landområde med planter som bygger opp et lag med torv (1)
Eksempel
  • dyrke opp en myr;
  • myra må grøftes