Bokmålsordboka
mus
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en mus | musen | mus | musene |
hunkjønn | ei/en mus | musa |
Opphav
norrønt mús, av mýssBetydning og bruk
Faste uttrykk
- fjellet fødte en mus(etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
- gå ned med mann og mus(om skip) synke med alt om bord
- kattens lek med musaoppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
- håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
- leke katt og musikke la seg fange
- tyvene lekte katt og mus med politiet
- når katten er borte, danser musene på bordetnår lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
- stille som en mussvært stille
- han snek seg inn stille som en mus;
- barna satt stille som mus