Artikkelside

Bokmålsordboka

mus

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen musmusenmusmusene
hunkjønnei/en musmusa

Opphav

norrønt mús, av mýss

Betydning og bruk

  1. gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Eksempel
    • katten fanger mus
  2. folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreenhet for markøren på en dataskjerm
    Eksempel
    • klikke med musa;
    • en trådløs mus

Faste uttrykk

  • fjellet fødte en mus
    (etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • kattens lek med musa
    oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • stille som en mus
    svært stille
    • han snek seg inn stille som en mus;
    • barna satt stille som mus