Bokmålsordboka
monoton
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| monoton | monotont | monotone | monotone |
Opphav
gjennom fransk; fra gresk av tonos ‘tone’Betydning og bruk
- om lyd eller stemme: med samme tone(høyde) hele tiden;enstonig
Eksempel
- en monoton stemme
- som mangler variasjon;ensformig, kjedelig
Eksempel
- leve et monotont liv