Artikkelside

Bokmålsordboka

monn

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen monnmonnenmonnermonnene
intetkjønnet monnmonnetmonnmonnamonnene

Opphav

norrønt munr; beslektet med minne (1 og monne (1

Betydning og bruk

  1. hjelp, virkning, gagn, nytte
    Eksempel
    • se seg monn i noe;
    • gjøre en innsats som det er monn i;
    • det gjør monn
  2. mål, grad, utstrekning
    Eksempel
    • i fullt monn;
    • i hvilken monn stemmer det?
    • i rikt monn
  3. tilvekst, økning

Faste uttrykk

  • alle monner drar
    hvert tilskudd er til hjelp
  • gjøre noe [på|for] monn
    gjøre noe med vilje
    • de bråker på monn;
    • reduksjonen var for monn
  • ta sitt monn igjen
    ta det forsømte rikelig igjen