Bokmålsordboka
monn
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en monn | monnen | monner | monnene |
intetkjønn | et monn | monnet | monn | monnamonnene |
Opphav
norrønt munr; beslektet med minne (1 og monne (1Betydning og bruk
- hjelp, virkning, gagn, nytte
Eksempel
- se seg monn i noe;
- gjøre en innsats som det er monn i;
- det gjør monn
- mål, grad, utstrekning
Eksempel
- i fullt monn;
- i hvilken monn stemmer det?
- i rikt monn
- som etterledd i ord som
- sømmonn
- tilvekst, økning
- som etterledd i ord som
- prutingsmonn
Faste uttrykk
- alle monner drarhvert tilskudd er til hjelp
- gjøre noe [på|for] monngjøre noe med vilje
- de bråker på monn;
- reduksjonen var for monn
- ta sitt monn igjenta det forsømte rikelig igjen