Bokmålsordboka
misunne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å misunne | misunner | misunte | har misunt | misunn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| misunt + substantiv | misunt + substantiv | den/det misunte + substantiv | misunte + substantiv | misunnende |
Betydning og bruk
ønske seg noe en annen har;
være bitter eller sjalu over at en annen har visse fordeler;
ikke unne
Eksempel
- jeg misunner deg som har råd til å reise utenlands;
- hun misunte dem den store hagen;
- jeg misunner deg ikke den oppgaven