Bokmålsordboka
mistro 1, mistru 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en mistro | mistroen | mistroer | mistroene |
en mistru | mistruen | mistruer | mistruene | |
hunkjønn | ei/en mistro | mistroa | mistroer | mistroene |
ei/en mistru | mistrua | mistruer | mistruene |
Opphav
av mis-Betydning og bruk
Eksempel
- ha mistro til noen;
- jeg har fått mistro til dem etter den episoden