Bokmålsordboka
miste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å miste | mister | mista | har mista | mist! | 
| mistet | har mistet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mista + substantiv | mista + substantiv | den/det mista + substantiv | mista + substantiv | mistende | 
| mistet + substantiv | mistet + substantiv | den/det mistede + substantiv | mistede + substantiv | |
| den/det mistete + substantiv | mistete + substantiv | |||
Opphav
norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelskBetydning og bruk
- ikke lenger ha;rote bort, tapeEksempel- miste nøklene;
- miste håret;
- miste synet;
- miste foreldrene sine;
- miste håpet;
- miste oversikten;
- vi har ingen tid å miste;
- de mister motet;
- de mistet alt de eide i brannen;
- tre personer har mistet livet
 
- komme for sent tilEksempel- miste bussen
 
Faste uttrykk
- miste munn og mælebli stum;
 ikke få fram et ord
- miste seg selvtape eller svekke egen personlighet eller identitet