Artikkelside

Bokmålsordboka

mine 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen mineminenminerminene
hunkjønnei/en minemina

Opphav

fra fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, ansiktsuttrykk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette opp en bekymret mine;
  • ingen sure miner!
  • ta på seg en alvorlig mine

Faste uttrykk

  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • gjøre mine til
    vise tegn til
    • ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
  • uten å fortrekke en mine
    uten å røpe hva en synes