Bokmålsordboka
menneske
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et menneske | mennesket | mennesker | menneskamenneskene | 
Opphav
gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mannBetydning og bruk
- skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;til forskjell fra dyr og planteEksempel- menneskenes liv og historie;
- mennesker og dyr
 
- individ, personEksempel- mennesket spår, men Gud rår;
- det moderne menneske;
- menneskets natur;
- et godt menneske;
- et ondt menneske;
- det var ikke et menneske å se;
- ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
 - som etterledd i ord som
- friluftsmenneske
- kvinnemenneske
- ordensmenneske
- overmenneske
- stemningsmenneske
 
 
- individ med tanke på menneskelige egenskaper;til forskjell fra maskin (1)Eksempel- hun er da bare et menneske
 
- individ med tanke på menneskets verdiEksempel- han er da et menneske, han også
 
- i tiltale og omtale (ofte nedsettende):Eksempel- kom inn da, menneske!
- hva er det du gjør, menneske!
- jeg kjenner ikke disse menneskene
 
Faste uttrykk
- aldri bli menneske igjenetter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
- nytt og bedre menneskepositivt forandret;
 uthvilt- kjenne seg som et nytt og bedre menneske