Bokmålsordboka
mening, meining
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en meining | meiningen | meininger | meiningene |
| en mening | meningen | meninger | meningene | |
| hunkjønn | ei/en meining | meininga | meininger | meiningene |
| ei/en mening | meninga | meninger | meningene | |
Opphav
av meneBetydning og bruk
- tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);sammenheng, plan, hensikt
Eksempel
- skjønne meningen i det som blir sagt;
- er det meningen at det skal være slik?
- det som gir livet mening;
- ta alt i beste mening;
- det er vel en mening med det;
- det var ikke meningen å skremme deg;
- det er meningen å rive denne veggen
- oppfatning, overbevisning;
Eksempel
- skifte mening;
- etter min mening;
- det er min oppriktige mening;
- gjøre seg opp en mening om noe;
- det er bare én mening om den saken
Faste uttrykk
- delte meningerulike, ofte motsatte, meninger
- det er delte meninger om saken
- meningers motegne, sterke meninger
- hun har alltid hatt sine meningers mot