Artikkelside

Bokmålsordboka

menighet

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen menighetmenighetenmenighetermenighetene
hunkjønnei/en menighetmenigheta

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også