Bokmålsordboka
meis 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en meis | meisen | meiser | meisene |
| hunkjønn | ei/en meis | meisa | ||
Opphav
norrønt meissBetydning og bruk
- vidjekurv til kløvsal eller til å bære på ryggen;grovt nett (av tau eller vidje) til å pakke høy i
- bærende ramme på ryggsekk
Eksempel
- en nylonsekk med utvendig meis
Eksempel
- en ettåring i meis på ryggen