Bokmålsordboka
mehe
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et mehe | meheet | mehemeheer | meheameheene | 
Betydning og bruk
uselvstendig person som jatter med; 
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et mehe | meheet | mehemeheer | meheameheene |