Bokmålsordboka
mare
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mare | maren | marer | marene |
| hunkjønn | ei/en mare | mara | ||
Opphav
norrønt maraBetydning og bruk
- i folketro: kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover;jamfør mareritt
- i overført betydning: plage, lidelse
Eksempel
- de synes det er en mare å være på skolen
Faste uttrykk
- flygende maretak (2, 1) i bryting
- ri noen som en marevære en stor plage for noen
- de økonomiske vanskene red henne som en mare