Bokmålsordboka
maktelite
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en maktelite | makteliten | makteliter | maktelitene |
Betydning og bruk
liten gruppe som sitter med stor makt;
jamfør elite (2)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en maktelite | makteliten | makteliter | maktelitene |