Artikkelside

Bokmålsordboka

magnet

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en magnetmagnetenmagnetermagnetene

Opphav

gjennom latin; fra gresk (lithos) magnetis ‘(stein) fra Magnesia’

Betydning og bruk

  1. stykke av magnetisk materiale som trekker til seg jern og andre metaller
    Eksempel
    • magneten trekker til seg spikre;
    • hun fester en huskelapp på kjøleskapdøra med en magnet
  2. i overført betydning: noe som er tillokkende
    Eksempel
    • vannpytter virker som en magnet på unger;
    • lakseførende elver er en magnet på sportsfiskere
  3. apparat som produserer strøm til tennplugger i forbrenningsmotorer