Bokmålsordboka
lytte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å lytte | lytter | lytta | har lytta | lytt! |
lyttet | har lyttet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
lytta + substantiv | lytta + substantiv | den/det lytta + substantiv | lytta + substantiv | lyttende |
lyttet + substantiv | lyttet + substantiv | den/det lyttede + substantiv | lyttede + substantiv | |
den/det lyttete + substantiv | lyttete + substantiv |
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
- prøve å høre
Eksempel
- lytte etter noe;
- de lyttet ved dørene
- høre på noe med full oppmerksomhet
Eksempel
- lytte på radio;
- han lytter ofte til musikk
- høre på og ta hensyn til
Eksempel
- lytte til gode råd