Bokmålsordboka
avleire
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avleire | avleirer | avleira | har avleira | avleir! |
| avleiret | har avleiret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avleira + substantiv | avleira + substantiv | den/det avleira + substantiv | avleira + substantiv | avleirende |
| avleiret + substantiv | avleiret + substantiv | den/det avleirede + substantiv | avleirede + substantiv | |
| den/det avleirete + substantiv | avleirete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk ablagernBetydning og bruk
avsette i lag
Eksempel
- elva avleirer sand
Faste uttrykk
- avleire segavsette seg, sedimentere