Bokmålsordboka
lykkes
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å lykkes | lykkes | lyktes | har lykkes |
| har lyktes |
Opphav
av lavtysk lucken; jamfør lykkeBetydning og bruk
gi godt eller ventet resultat;
ha framgang;
være heldig
Eksempel
- det kjemiske forsøket lyktes ikke;
- alt ser ut til å lykkes for dem;
- hun har ikke lyktes særlig godt som forfatter;
- han lyktes ikke i sine forsøk på å vinne folkets tillit