Bokmålsordboka
lite 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å lite | liter | leitlet | har litt | lit! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
litt + substantiv | litt + substantiv | den/det litte + substantiv | litte + substantiv | litende |
Opphav
norrønt hlíta; opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’Faste uttrykk
- lite påsette sin lit til;
stole på- det kan du lite på;
- du kan lite på at jeg kommer;
- henne kan du lite på;
- han er ikke å lite på