Bokmålsordboka
listig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| listig | listig | listige | listige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| listigere | listigst | listigste |
Opphav
norrønt listugr ‘klok, staselig’; av list (2Betydning og bruk
som viser list;
Eksempel
- et listig knep;
- hun er smart og listig