Bokmålsordboka
lend
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lend | lenden | lender | lendene |
| hunkjønn | ei/en lend | lenda | ||
Opphav
norrønt lendBetydning og bruk
- særlig i bibelspråk og i poesi: del av ryggen som ligger mellom brystkassen og hoftebeinet;