Bokmålsordboka
leire 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en leire | leiren | leirer | leirene |
| hunkjønn | ei/en leire | leira | ||
Opphav
norrønt leiraBetydning og bruk
- fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som blant annet brukes til keramikk
- som etterledd i ord som
- blåleire
- kvikkleire
- flat, leirete strandgrunn eller sjøbunn som ligger tørr ved fjære sjø