Bokmålsordboka
legere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å legere | legerer | legerte | har legert | leger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| legert + substantiv | legert + substantiv | den/det legerte + substantiv | legerte + substantiv | legerende |
Opphav
av latin ligare ‘binde’Betydning og bruk
- smelte sammen to eller flere grunnstoffer der minst ett er metall
- brukt som adjektiv:
- legert stål
- jevne en suppe eller en saus med eggeplomme, fløte eller lignende