Bokmålsordboka
last 2
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en last | lasten | laster | lastene |
| hunkjønn | ei/en last | lasta | ||
Opphav
norrønt lǫstr; jamfør islandsk lá ‘klandre’Betydning og bruk
- dårlig eller umoralsk vane;
Eksempel
- ligge under for en last;
- ha mange laster
Faste uttrykk
- stå last og brastholde sammen i medgang og motgang;
dele godt og vondt- hun stod last og brast med ektemannen