Bokmålsordboka
landemerke, landmerke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et landemerke | landemerket | landemerker | landemerkalandemerkene |
| et landmerke | landmerket | landmerker | landmerkalandmerkene |
Betydning og bruk
- punkt på land som det er lett å legge merke til fra sjøen og styre etter
- godt synlig bygning eller lignende som er forbundet med et sted
Eksempel
- den gamle borgen er byens landemerke