Bokmålsordboka
lalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lalle | laller | lalla | har lalla | lall! |
| lallet | har lallet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lalla + substantiv | lalla + substantiv | den/det lalla + substantiv | lalla + substantiv | lallende |
| lallet + substantiv | lallet + substantiv | den/det lallede + substantiv | lallede + substantiv | |
| den/det lallete + substantiv | lallete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- snakke eller synge utydelig
Eksempel
- spedbarnet laller i vogga;
- lalle på en tone
- i barnespråk: gå til sengs;legge lite barn
Eksempel
- lalle barna sine