Bokmålsordboka
kåpe
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kåpe | kåpen | kåper | kåpene |
| hunkjønn | ei/en kåpe | kåpa | ||
Opphav
gjennom norrønt kápa, fra latin capa; jamfør kappe (1Betydning og bruk
sidt ytterplagg for kvinner (eller barn)
Eksempel
- ta på seg kåpe og støvletter
- som etterledd i ord som
- ullkåpe
- vinterkåpe