Bokmålsordboka
kuvending
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kuvending | kuvendingen | kuvendinger | kuvendingene |
| hunkjønn | ei/en kuvending | kuvendinga | ||
Betydning og bruk
- det å vende et fartøy med vinden;jamfør kuvende (1)
- i overført betydning: det å skifte mening fullstendig;
Eksempel
- en politisk kuvending;
- valgkomiteen gjorde kuvending og vraket kandidaten de først hadde innstilt