Bokmålsordboka
kumle 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kumle | kumlen | kumler | kumlene |
hunkjønn | ei/en kumle | kumla |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kumle | kumlen | kumler | kumlene |
hunkjønn | ei/en kumle | kumla |