Bokmålsordboka
kulse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kulse | kulser | kulsa | har kulsa | kuls! |
| kulset | har kulset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kulsa + substantiv | kulsa + substantiv | den/det kulsa + substantiv | kulsa + substantiv | kulsende |
| kulset + substantiv | kulset + substantiv | den/det kulsede + substantiv | kulsede + substantiv | |
| den/det kulsete + substantiv | kulsete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med norrønt kala ‘gjøre kald’Betydning og bruk
- ha eller få kuldegysning;
Eksempel
- kulse i ryggen;
- hun kulset i den våte badedrakten