Bokmålsordboka
kroning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kroning | kroningen | kroninger | kroningene |
| hunkjønn | ei/en kroning | kroninga | ||
Betydning og bruk
seremoni der en monark blir kronet