Bokmålsordboka
krone 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krone | kronen | kroner | kronene |
| hunkjønn | ei/en krone | krona | ||
Opphav
egentlig om mynt med bilde av krone (II)Betydning og bruk
- myntenhet i Skandinavia og på Island, forkorting kr
Eksempel
- en krones penge;
- regne alt om i kroner og øre;
- buksa kostet 200 kroner;
- betale med norske kroner;
- 1 krone = 100 øre
Eksempel
- krona trillet bortover golvet
- i sammensetninger: pengestykke eller pengeseddel med en viss påstemplet verdi
- femkrone, tikrone