Bokmålsordboka
kravløs, kravlaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kravlaus | kravlaust | kravlause | kravlause |
| kravløs | kravløst | kravløse | kravløse |
Opphav
av krav (1Betydning og bruk
- som krever lite;
Eksempel
- kravløs kjærlighet
- i jus: uten krav (1, 2)