Bokmålsordboka
auditiv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| auditiv | auditivt | auditive | auditive |
Opphav
gjennom fransk; fra latin , av audire ‘høre’Betydning og bruk
- som gjelder hørselen
Eksempel
- auditive virkemidler;
- auditiv stimulering;
- auditive hallusinasjoner
- om person: som oppfatter, husker og lærer best ved hjelp av hørselen;til forskjell fra motorisk (2) og visuell
Eksempel
- et auditivt barn