Bokmålsordboka
korrespondere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å korrespondere | korresponderer | korresponderte | har korrespondert | korresponder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| korrespondert + substantiv | korrespondert + substantiv | den/det korresponderte + substantiv | korresponderte + substantiv | korresponderende |
Opphav
gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-Betydning og bruk
Eksempel
- de korresponderte med slektninger i utlandet
- om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
Eksempel
- bussen korresponderer med ferja
- stemme overens;
Eksempel
- dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter
Faste uttrykk
- korresponderende medlemmedlem uten fulle rettigheter