Bokmålsordboka
attrå 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å attrå | attrår | attrådde | har attrådd | attrå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| attrådd + substantiv | attrådd + substantiv | den/det attrådde + substantiv | attrådde + substantiv | attrående |
Opphav
danskBetydning og bruk
lengte, trå (5;
ha sterk lyst til, på