Bokmålsordboka
korps
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et korps | korpset | korps | korpsakorpsene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin corpus ‘kropp’, opprinnelig ‘helhet’; jamfør korpus (2Betydning og bruk
- militæravdeling med spesielle oppgaver
- gruppe personer med felles arbeidsoppgaver
- som etterledd i ord som
- hjelpekorps
- politikorps
- tellekorps
Eksempel
- hun spiller kornett i korpset