Bokmålsordboka
attestere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å attestere | attesterer | attesterte | har attestert | attester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| attestert + substantiv | attestert + substantiv | den/det attesterte + substantiv | attesterte + substantiv | attesterende |
Opphav
fra latin av ad ‘til’ og testari ‘vitne’Betydning og bruk
bekrefte (skriftlig)
Eksempel
- attestere en avskrift