Bokmålsordboka
konsipere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konsipere | konsiperer | konsiperte | har konsipert | konsiper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konsipert + substantiv | konsipert + substantiv | den/det konsiperte + substantiv | konsiperte + substantiv | konsiperende |
Opphav
av latin concipere ‘sammenfatte, forme’Betydning og bruk
lage skriftlig utkast;
utforme i konsept (1)