Artikkelside

Bokmålsordboka

komikk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en komikkkomikkenkomikkerkomikkene

Opphav

gjennom fransk, fra latin, fra gresk; jamfør komedie

Betydning og bruk

komisk (1) virkning, forhold eller framstilling
Eksempel
  • komikken i stykket lå på et høyt plan;
  • saken fikk et skjær av komikk