Bokmålsordboka
kollokvium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kollokvium | kollokviet | kollokvier | kollokviakollokviene |
Opphav
fra latin ‘samtale’Betydning og bruk
- drøfting, særlig i en kollokviegruppe