Bokmålsordboka
knekt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knekt | knekten | knekter | knektene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- om eldre forhold: soldat;tjenestegutt;arbeider ved bergverk
- skøyer, frekk fyr
- laveste billedkort i kortstokk
Eksempel
- konge, dame, knekt
- trekantet eller vinkelformet stykke til å feste opp hyller og lignende med