Bokmålsordboka
kløver 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kløver | kløveren | kløverkløvere | kløverne |
Opphav
fra lavtysk klever, i betydningen ‘kortslag’ fra tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; beslektet med kleime (2Betydning og bruk
- slekt av planter med rød, hvit eller gul krone (1, 6) i erteblomstfamilien;Trifolium
- som etterledd i ord som
- firkløver
- hvitkløver
- rødkløver
- spillkort merket med svarte kløverblad
Eksempel
- spille ut kløver;
- melde kløver;
- kløver er trumf