Artikkelside

Bokmålsordboka

kløv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kløvkløvenkløverkløvene
hunkjønnei/en kløvkløva

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Betydning og bruk

todelt bør (1, 1) som henges over ryggen på lastedyr
Eksempel
  • binde kløva på hesten