Bokmålsordboka
klynge 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klynge | klyngen | klynger | klyngene |
| hunkjønn | ei/en klynge | klynga | ||
Opphav
jamfør klynge (2Betydning og bruk
- gruppe med personer eller annet som befinner seg nær hverandre;
Eksempel
- folk stod i små klynger;
- samle seg i klynger
- gruppe med samarbeidende beslektede virksomheter
Eksempel
- etablere en klynge for havforskning
- gruppe med sykdomstilfeller fra samme smittekilde
Eksempel
- utbruddet kan fordeles på fire klynger