Artikkelside

Bokmålsordboka

klusse

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å klusse	klusser	klussa	har klussa	kluss!
		klusset	har klusset
		klusset	har klusset

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
klussa + substantiv	klussa + substantiv	den/det klussa + substantiv	klussa + substantiv	klussende
klusset + substantiv	klusset + substantiv	den/det klussede + substantiv	klussede + substantiv
klusset + substantiv	klusset + substantiv	den/det klussete + substantiv	klussete + substantiv

Opphav

beslektet med klyse

Betydning og bruk

lage søl eller klatter;
rable
Eksempel
- klusse i skolebøkene
gjøre små og unyttige eller ødeleggende endringer;
fikle, tukle
Eksempel
- klusse med et regnskap;
- noen hadde klusset med motoren;
- du har klusset det til for deg