Artikkelside

Bokmålsordboka

klunger

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en klunger	klungeren	klungere	klungerne
en klunger	klungeren	klungreklungrer	klungrene

Opphav

norrønt klungr; beslektet med klenge ( og klynge (

Betydning og bruk

tornete busk eller kratt, ofte steinnype